Hrotherfell

Thainatet Hrotherfell

Flagg:

Tema: Et villt rike hvor grensene mellom sivilisasjon og det ukjente er uklare.
Hovedbefolkning: Dverger, mennesker, halvinger, barbariske monsterfolk.
Styreform: Føydalt monarki, bygget opp av en sterk adelsstand
Hersker: Ghrâl-Thâign Grûzhdor Êrist ûr Klân Mârtuz, (Thaign Gruzhdor den Første av Klan Mârtuz)
Trosretninger: Mëdeias tempel, dvergiske stoisime, forfedrekulter, de Gamle Gudene
Rikdommer: Gullminer, stein og metalarbeid, pels og sterk drikke.
Store bosetninger: Tûr Mârtuz (hovedstad, en mektig fortby i høylandet), Tûr Silabar (en by under fjellene), [Frihold] (større handelsby bygd over en forgreining i Hrothen-elven, Tûr Gâlastanen (en menneskestyrt fortby helt på grensen av riket).
Kart over Hrotherfell’s plassering i Riket.

Dette landet bærer navn etter området hvor kongeklanen i landet har sitt hovedsete. Nasjonen ble dannet da menneskehorden som Antagos hadde satt til å beleire disse landene i ren desperasjon sverget seg til den første lederen de fant når de innså at menneskekongen var forsvunnet.

Dette var den da opprinnelig svært ufrivillige dvergekongen (Thaign) Grûzhdor av Hus Mârtuz, og mot hans viten, tvang horden de andre dvergekongene til å også underkaste seg han. Bokstavelig talt ble han servert makten over samtlige mennesker, dverger og også halvinger i lang omstrekning rundt klanfortet og pent tvunget til å akseptere. 300 år senere er kongen klart synlig sliten av ansvaret, menneskeadelens evige plotting og de endeløse truslene fra grensene og mange spår han har ikke mange år igjen.

Det eneste slaget som stod i samlingen av Riket hadde sin bakgrunn i Gruzhdors hardnakkede nekt av å akseptere diskusjon eller diplomati som en akseptabel måte å håndtere konflikt og at han dermed sendte hærstyrker som eneste svar til Mëdeias diplomater. Mange sier at det var kun ren flaks som utgjorde at seieren falt til de purpurrøde legionene, og at de var så svekket i ettertid at Hrothertinds oppnåde svært favørlige traktater da det ble innlemmet i Riket.

Landskapet er preget av vill natur, fjell, kaldt vær, store dvegefestninger, hardføre bondesoldater, kaldt vær og en evig trussel fra monster og barbarer. Elven Rhûine deler landet fra Sheâx-fjellene i nord og helt ned det rolige landskapet i sør og utgjør livslinjen i et stort handelsnettverk av elvebåter.

Som i alle rikets land utgjør mennesker et overtall av befolkningen, med dverger som den nest største gruppen. Med deres ledende rolle, har dvergene formet kulturen og den vanlige hrothlender kan beskrives som enkel, stoisk, sterkt opptatt av klan og familieære og svært praktisk anlagt. Hver eneste borger av landet kan minst et sagn og det går stor stolthet i å kunne fortelle storslagne ættesagar, spesielt om sin egen klan. Byene i landet er få og mindre enn i andre land, de fleste bor i villmarken. På grensene lever mange et hardt liv og for mange er forskjellen mellom de og barbarene i de Lovløse land få.
I de fleste hus finnes det et alter dedikert til familiens forfedre og det er en sterk forventning om at de hedres best ved å leve som de gjorde. Videre hedrer fortsatt mange de gamle gudene og det finnes flere templer dedikert til lokale variasjoner og aspekter av de.

Landet er kjent for utmerket sølv og steinarbeid, gullgruver, pels og importerte rariteter fra de ville, ukjente områdene nord for Rikets grenser.

Fem ting enhver Hrothlender kan:
1. Navn på fjell.
De fleste i landet vokser opp på, ved eller til og med inne under fjell og ikke noe sted enn de sørligste delene av landet kan man ikke se fjellkjedene tårne over horisonten. Dermed et navn på de uendelige fjelltoppene viktig å kunne og det går ofte sport i å kunne så mange som mulig.

2. Håndverk.
Fra den laveste undersått til selveste kongen så bedriver de fleste en form for håndverk som levebrød eller hobby. Det er ærefullt å legge sin sjel i et verk. Som typisk for landet, er som dog regel funksjon priset over utsmykking.

3. (Overdrevne) fortellinger om sine forfedre
Ved festlige sammenkomster oppstår det ofte vennlige konkurranser å fortelle historier om hvem sin forfader har oppnådd den største heltedåden. Å overdrive er heller ikke sett som uærlig, heller tvert imot.

4. Selvstendig overlevelse i villmark
Landet er villt og mange farer lurer utenfor bosetningene. Selv adelen i byene må jevnlig møte villmarken og å kunne være selvstendig er forventet. Stridskunst er også en nødvendighet.

5. Lokalsagn
Fortellerkunst er høyt ansett og hver eneste bosetning ned til enkle gårdsbruk har en rik samling om sagn og eventyr om lokalmiljøet.

Hrotherfell

Rikets grenser haze